EYELESS IN GAZA – MITT GOSPEL
av Ørjan Greiff Johnsen (MUTE Magazine, Hittegodskontoret)

Egentlig vet jeg ikke helt om jeg liker å skrive denne artikkelen. Det er gjerne slik med hemmeligheter, spesielt innen musikk noen er gode å ha for seg selv. Du kjenner følelsen? Favorittbandet ditt som du trodde fa andre enn deg selv og den innerste menighet dyrket, får plutselig et stort gjennombrudd, og er på alles lepper. Kanskje er de like bra som før, i hvert fall de albumene du elsket, men er det like slas lenger? Nei. Samtidig like jeg å se på meg selv som en raus person, så vær så god: Eyeless In Gaza. Ganske enkelt tidenes beste band. En usvikelig leverandør av popkunst, der melodier og tekster er vakrere enn hos de fleste andre artister. Et band som for meg har vært soundtracket til de fleste faser av livet. Og allerede her vil vel enkelte forsøke å arrestere meg: en subjektiv opplevelse i en sårbar ungdomstid gir ikke hold for å hevde at de objektivt sett er et viktig band. Denne ken jeg lett imøtegå: Legger vi objektive kriterier til grunn framstår Eyeless fortsatt som et av verdens beste, om enn mer ukjente, band.

Eyeless In Gaza reiste seg som en Fugl Fønix fra den rykende asken etter pønken. Navnet henlet de fra en roman av Aldous Huxley, som er mer kjent for klassikeren “Brave New World”, og nå også for uttrykket “Phanerolhyme”, som Motorpsycho lånte som tittel på sin forrige plate. Bandet består av Martyn Bates, hvis stemme får Morten Harket til å høres ut som en guttural black metal vokalist, og Pete Becker; multi-instrumentalist og Trollmannen fra Oz bak synthesizeren. De første platene deres innehar pønkens aggressive energi og vokalfraseringer, men med en iboende skjønnhet som hele tiden har preget bandets musikk. Bandets debutalbum, Photographs As Memories, står fortsatt som en påle, og tåler sammenlikning med hvilke som helst av andre, store debuter. Plata inneholder flere klassiske Eyeless-sanger, som aggressive men overjordiske “Looking Daggers”, skjøre “Speech Rapid Fire” og kontante “Knives Replace Air”. Photographs er på mange måter et gitarorientert album. Det ligner sannsynligvis ikke på noe du har hørt før, men skal jeg trekke fram en referanse er Radioheads “Optimistic” fra Kid A det nærmeste vi kan komme. Mon tro om ikke Thom Yorke her sniklyttet litt … .

Neste store album, som representerer et betydelig stilskifte, er Drumming the Beating Heart; en plate tungt preget av det vi kan kalle “kirkeorgelstemning”. Det bærende instrumentet på mange av sangene er en synth som høres ut som, ja nettopp, et kirkeorgel, noe som er med på å gi platen en sakral stemning. Drumming the Beating Heart er kanskje mer helhetlig enn Photographs, og en milepæl fordi den krysser vare popmelodier med en stemning og en instrumentering vi ikke har hørt maken til. Verken før eller senere. I 1983 kom den plata jeg kanskje mener er Eyeless’ beste, Rust Red September. Her er de mer gitarorienterte, kanskje ikke så alternative, men albumet inneholder like fullt noen av tidenes vakreste sanger. Rust Red September fikk også en viss og svært rosende omtale i norsk musikkpresse, og Eyeless In Gaza avholdt på begynnelsen av 80-tallet flere konserter rundt om i Norge.

Back From The Rains fra 1986 er Eyeless’ mest poppa langspiller; strålende melodier og tekster om sol og sommer. Men selvsagt med et visst streif av vemod. Sensommer, høsten nærmer seg. Trærne begynner å miste blader. Hvilket også skjedde. Martyn Bates og Pete Becker gikk hver til sitt, men fant tilbake til hverandre på 90-tallet. Siden har de fortsatt å gi ut plater på obskure selskaper, plater som er nærmest umulig å få tak i. Selv lyktes det meg å få kloa i A Thousand Leaves [All Under the Leaves; the Leaves of Life red.] fra 1997, og hei! Fullt på høyde med gammel storhet, særere enn på midten av 80-tallet, nærmere Drumming The Beating Heart. Når det gjelder tekster er Eyeless In Gaza påvirket av allerede nevnte Aldous Huxley, men spesielt av James Joyce. Martyn Bates har på egen hånd tonesatt flere av hans dikt.

Så la oss starte arbeidet nå, dere. Mas ned ditt lokale Platekompani, få dem til å bestille nye og gamle Eyeless-plater. Spre budskapet. The Gospel According To Eyeless In Gaza.